Tag-Archive for » menneskeverd «

08
mar
2014

Nokre nøkkeltal henta frå 2012

likestilling

Trykk på bilete for å gjere det større

Biletet er henta frå NRK

Category: I media  Tags:  Comments off

Fremdeles sitter 150 unge mennesker på aldershjem eller sykehjem, til tross for at tre helseministre og én statsminister siden 2005 har sagt at de skal få et bedre tilbud“.

Men i Oslo kommune har dei ingen unge registrert buande på aldersheim. Dei funnet løysinga på problemet, dei har nemleg  ikkje alders / gamleheimar lenger. Og då kan det jo heller ikkje bu unge der. Kvifor forandre innhaldet når ein berre treng å  forandre namnet?

Elisabeth Vennevold, seksjonsleder i Byrådet i Oslo kommune uttaler:

Gamlehjem og aldershjem er betegnelser som ikke benyttes i dag. Tilbudene i dag er å betrakte som heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Det er i all hovedsak eldre innbyggere som er i behov for disse tjenestene, men det er noen yngre brukergrupper som har behov for heldøgns tjenester“.

Eg seier berre: stakkars dei menneska og dei pårørande dette angår som som ikkje berre vert gjort usynleg, men som i tillegg til alt anna må slost mot ordkløveri!

Category: I media  Tags: , , , ,  Comments off
18
jan
2011

Og her er siste nytt om Simon, guten som budde i Florø i eit par år.

Simon og faren er kasta ut av Karibu-leiren i Roma, no lever dei i ein forlaten bustad i Roma.

Det er knytt med stor fare å vere i bygningen. Gjengar bankar opp flyktningar som kjem frå og til. Nokre av dei som kjem bur der kort tid, andre over år. Flyktningane organiserer ikkje sjølve kven som får bu her og kva plikter dei har. Og om dei vert sjuke, tør dei ikkje oppsøkje sjukehus, seier Kåre Leif Hollevik og understrekar:

– Dei er papirlause, verdilause og lette offer for organdonasjonar.

Men Jens Stoltenberg synast vel at dette også er rettferdig og riktig, å kaste ut barn som har etablert seg i Noreg, til ei slik tilvære??

Eg skjems.



Relaterte innlegg.

Søppelregjeringa slår til igjen.

Denne gongen er det Marie Amelie som får gjennomgå. I år 2000 flykta ho og familien frå Kaukasus, først til Finland, og så til Noreg. Ho var altså eit barn då ho kom til Noreg, og ho valgte ikkje sjølv å kome her. No må ho betale ei umenneskeleg pris for foreldra sine val. Kva i alle dagar har ho i Kaukasus å gjere? Ho har ingen tilknyting der, ho høyrer heime i Noreg.

Eg synast at dette seier det meste:

Amnesty reagerer med sjokk og avsky på arrestasjonen og den planlagte utsendelsen av Maria Amelie. – Hennes sterke tilknytning til Norge siden hun var barn burde gi henne opphold, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

– Det er slik at foreldrene til Maria Amelie har tatt de valgene som bryter norsk lov for henne mens hun var mindreårig. Siden har Amelie fortsatt å leve i denne gråsonen etter at hun ble voksen. Noe annet kan ikke være å forvente av et menneske som har vært på flukt siden hun var et barn, og som hadde knyttet sterke bånd i og til Norge, sier Egenæs.

 

Det som er ekstra trist, er at det finnast fleire ungdommer som kanskje er endå verre stilt enn Marie Amelie. Det sit mange barn rundt på ulike asylmottak, som vert sendt ut med ein gong dei vert 18. Der sit dei på oppbevaring, med ein usikker framtid og ingen moglegheit til å planlegge livet sitt.

Og kva seier Statsminister Jens Stoltenberg til dette? Jo, han meiner at det er riktig og rettferdig!?

– Jeg forstår at folk demonstrerer, men min oppgave er å sørge for at vi fører en rettferdig flyktning- og asylpolitikk. Da er det nødt til å være slik at vi likebehandler mennesker: At de som trenger beskyttelse kan bli i landet, mens de som ikke er forfulgt og trenger beskyttelse ikke kan bli i landet, sier Jens Stoltenberg

Ifølge statsministeren er sakens kjerne – at Maria Amelie kom til landet som barn – langt fra unik.

– Det er veldig mange situasjoner hvor folk har blitt vurdert i lys av sine foreldre. Senest i helgen uttransporterte vi et stort antall mennesker til Irak, hvor mange var barnefamilier, sier han til statskanalen.

Vel, eg trur eg har ein annan definisjon på rettferd. Eg meiner at ein urett ikkje gjer ein annan urett rett. Og eg trur Stoltenberg har svært vanskeleg for å forstå at det faktisk er menneske vi snakkar om her. Eg lurar på kva for verdiar han legg til grunn for å kunne uttale seg slik? Dei ligg nok milevis unna Nansen sine…

 

Andre innlegg eg har om liknande saker finn du her.

 

Og bakgrunnen for henvisningen til Fridtjof Nansen finn du her.

Maria Amelie (25), som har bodd ulovlig i Norge siden 2003, ble onsdag kveld pågrepet av politiet etter et foredrag hun holdt på Nansenskolen på Lillehammer.

– Å arrestere Maria Amelie utenfor Nansenskolen blant Nansen-studenter i Nansen-året – det er å markere slutten på Nansen-året!

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter.

 

Fridtjof Nansen

Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellasbidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denne er siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement. Wikipedia


 

Rett og slett ein søppelregjering!!!

Og eg veit at eg aldri igjen kjem til å stemme på nokon av dei partia som sit i regjering no.

Det gjer utroleg vondt at slike kyniske folk skal representere Noreg. Verdiar som eg har trudd vi i Noreg har stått for, finnast visst ikkje lenger.

Kva er det vi held på med? Går laus på uskuldege menneske og barnefamiliar, vekker dei opp om natta, bruker politimakt, og sender dei ut av landet. (Mange av dei vert i tillegg sendt til regionar som dei ikkje har noko som helst tilknytning til). Menneske med håp og draumar, som berre prøvar å skape seg ein betre framtid for seg og sine.

Kven og kva skal dette vere godt for? Kortid vart fornuft, empati og medkjensle erstatta av råskap, kynisme og viljen til behandle menneske som …. ja, eg har ikkje ord…

Og korleis vert barna sine rettar ivaretatt oppi det heile, kva traumar påførar vi ikkje dei?

Eg trudde vi var betre enn dette.

Dette er berre trist.

Les forøvrig denne flotte bloggposten av Jacob Arvola.

I media:

Tidlegare postar om temaet:


Lagt til 19. september 2010

Elles så kopierar eg inn eit innlegg frå Torstein Dahle. Sidan eg synast at innlegget inneheld svært mange gode poeng og gjev eit svært viktig bodskap, så visar eg det i fulltekst. Innlegget er henta frå e-postlista til Raudt.

Når ble det riktig å ødelegge barn?

Han har tittet på oss gjennom fjernsynsskjermene de siste dagene, lille Aleksei på fem år. Han har levd i Vadsø i tre år og to måneder. Han kjenner bare Vadsø som sitt hjem, og det er her han har alle sine venner. Sammen med sin far ble han tvangssendt ut av landet, til Serbia.

Alle som har noen kunnskap om barn vet at så grunnleggende opprivende opplevelser som lille Aleksei nå gjennomgår, vil påføre ham stor skade og prege ham for resten av livet. Ethvert menneske med sin medmenneskelighet i behold forstår det og blir fortvilt over slikt.

Det er naturlig og riktig å reagere som politimannen i Vadsø, som begynte å gråte da den lille gutten spurte ham om han fikk lov til å komme tilbake til Vadsø igjen. Jeg kjenner barne- og inkluderingsminister Audun Lysbakken godt nok til å vite at også han reagerte på liknende måte da han ble konfrontert med hva som hadde skjedd. Det er utenkelig at han ville ha kommentert dette smilende og tilfreds slik den ansvarlige statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet gjorde.

Men det hjelper ikke lille Aleksei at vi gråter. For ham er det viktige spørsmålet: Hvordan kan vi få oss til å gjøre slikt her i Norge? Kan vi ikke prøve å gjøre det godt igjen?

Når ble det akseptabelt at et barn blir ødelagt av formelle grunner? Hva er det som har skjedd med oss her i landet, når formalitetene settes foran hensynet til et barn som er blitt en del av et lite norsk bysamfunn, og som attpå til verdsettes høyt i dette samfunnet? Det siste er bare et tilleggsmoment i saken, og er selvsagt ikke avgjørende. Også uskikkelige barn har krav på beskyttelse.

Norge er i ferd med å bli alvorlig sykt. Et av de sterkeste tegnene på det er at generalsekretæren i den norske avdelingen av Amnesty går ut offentlig og forsvarer dette, fordi han mener at formalitetene er i orden. Min utmelding er sendt.

Det er umenneskelig å gjøre det til lille Alekseis ansvar at han har fått være her i mer enn tre år før hans skjebne ble endelig avgjort. Han har i virkeligheten knyttet hele livet sitt til Vadsø og de som bor der. Når Norge har medvirket til at det kan skje, må det selvsagt være Norge som må bære konsekvensene av det, og innrette sine formaliteter på et vis som er forenlig med vanlig medmenneskelighet og krav til omsorg for et lite barn.

Jeg er sikker på at også mange som er uenige med meg om innvandringspolitikk, likevel vil være enige med meg i akkurat det.

Noe er i ferd med å gå alvorlig galt i Norge. Vi har alle et ansvar for å prøve å stoppe det. Ingen formalitet kan gjøre det riktig å ødelegge et barn Det er det til og med internasjonal rettspraksis på, med Nürnbergprosessen som ett av utgangspunktene.

Vi må våkne fra det formelle spindelvevet som forgifter hodene våre. Vi må tenke klart. Vi må slutte å ødelegge barn!


Torstein Dahle

Landsstyremedlem Rødt

…. til benken sin i Italia.

Støttegruppa med Kåre Leif Hollevik i spissen la måndag fram dokumentasjon frå Italia, som skal bevise at far Fkadu og Simon (10) ikkje har fått hjelpa dei har krav på som flyktingar med opphaldsløyve i Italia.

I dag er det onsdag, og Simon og faren vart, utan forvarsel, henta av politiet, sendt til Oslo og skal transporterast ut av landet snarast.

Vi har enno ikkje handsama klagen sidan vi ikkje har motteke all informasjon som er varsla og omtalt i media. Vi har derfor ikkje nokon ytterlegare kommentar, seier Jon Arne Jensen, avdelingsdirektør i UNE.

Sjølv om eg ikkje heilt kan forstå motivet, så kan ein jo byrje og lure på om det er taktikk når UNE sender barn ut av landet før klagen er handsama. Trur dei at dei lettare vert kvitt “problemet” då?

Nei, dette er berre trist.

Du kan lese meir om Simon og faren i Firdaposten.

Og her er tidlegare bloggpostar som eg har skrive om Simon.

 

Oppdatert 23. april.

Avslag.

Bur i transittleir

UNE er framleis like umenneskelege, det kan ikkje vore lagt vekt på etikk eller empati i deira utdanning/ yrkesutøving. Kor vert det av barnet sine rettar?

….. no bur dei på ein benk i Italia.

Denne gongen er det 25 år gamle Fathia og hennar son på 6 år, som får gjennomgå.

Aftenposten skriver:

Etter fire år på flukt gjennom to kontinenter endte Fathia Omar opp i Bergen. Der fikk asylsøkeren behandling for fysiske og psykiske skader, blant annet etter brutale voldtekter. Men midt under behandlingen ble den nyopererte og traumatiserte kvinnen tvangutsendt og overlatt til seg selv i Genova i Italia.

– Jeg har fortsatt stingene etter operasjonen. Her er det ingen som vil se på dem, sa den somaliske 25-åringen da vi denne uken traff henne i den italienske byen.

E det mulig??? Kva slags menneske er det som kan få seg til å utvise ei kvinne med denne historia?

I tillegg så skjønar eg ikkje kvifor Noreg framleis sender asylsøkarar med barn til Italia. Og i tillegg påstår UDI at det er trygge forhold for dei der???? Er det slik barn skal vakse opp?

Lille Simon og faren, som eg har skrive om tidlegare her på bloggen, skal og verte sende tilbake til Italia. Dei hadde og berre ein parkbenk som bustad, og no må dei flytte tilbake til den. Ufatteleg trist.

Frå før har vi måtte betale erstatning til samane, til tatarane, til barneheimsbarn osb. Men eg er ikkje heilt sikker på om vi har lært så mykje av historia, vi er framleis ikkje noko særleg flink til å behandle ulike menneskegruppar bra. Og at barn og unge får gjennomgå synast eg er særleg grusamt.

Det er berre å sjå på dei 15 ungdommane som sit på eit asylmotak på Salhus. Dei får vere i landet til dei er 18, så er det på hovudet ut. Korleis skal dei få leve ungdomstida si, korleis skal dei få planlegge livet sitt. Kva gale har dei gjort som fortener noko slikt?