Tag-Archive for » menneskesyn «

Fremdeles sitter 150 unge mennesker på aldershjem eller sykehjem, til tross for at tre helseministre og én statsminister siden 2005 har sagt at de skal få et bedre tilbud“.

Men i Oslo kommune har dei ingen unge registrert buande på aldersheim. Dei funnet løysinga på problemet, dei har nemleg  ikkje alders / gamleheimar lenger. Og då kan det jo heller ikkje bu unge der. Kvifor forandre innhaldet når ein berre treng å  forandre namnet?

Elisabeth Vennevold, seksjonsleder i Byrådet i Oslo kommune uttaler:

Gamlehjem og aldershjem er betegnelser som ikke benyttes i dag. Tilbudene i dag er å betrakte som heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Det er i all hovedsak eldre innbyggere som er i behov for disse tjenestene, men det er noen yngre brukergrupper som har behov for heldøgns tjenester“.

Eg seier berre: stakkars dei menneska og dei pårørande dette angår som som ikkje berre vert gjort usynleg, men som i tillegg til alt anna må slost mot ordkløveri!

Category: I media  Tags: , , , ,  Comments off
14
jun
2013

2012

«Det er en lettelse at vi nå er enige om at praksis i Utlendingsnemnda har blitt for streng. Nå blir det en større vektlegging av hensyn til barn. Jeg er svært fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asylsøkere som har vært lenge i Norge, og at den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen skal styrkes».

SV: 20. mai 2012

2013

Knuste vindu

– Politiet  kom halv to i natt for å hente oss. De knuste vinduet på døren vår for å kunne låse opp fra utsiden.

Det var midt på natten, og hele familien sov.

– De kom med lommelykter og sa vi måtte kle på oss.

Familien, som består av  Neda (12), Zoher (4) , Dima (8) og lille Nael (10) mor Romah og far Said, ble tatt ut av hjemmet og kjørt til flyplassen.

– Mye er igjen i leiligheten. Vi fikk ikke ta med oss alt, men vi måtte bare dra.

Det ble en kort samtale.

– Jeg må legge på nå for vi må gjennom kontrollen. Vi skal til Oslo nå, og så skal vi ta fly videre.

Neda Ibrahim 12 år, 11. juni 2013. 

Det ser ikkje ut som UNE heilt har fått med seg dette med å ta omsyn til barn. Barnefagleg kompetanse kan dei i alle fall ikkje skryte på seg. Om dei meiner at dei har blitt betre det siste året, så tenker eg med gru på korleis det må ha vore før. Ikkje nok med at dei sender ut barn som har svært sterk tilknytning til Noreg, det gjerast i tillegg på ein særs brutal måte.

Og igjen, kvifor må dei sende ut barn før saka er ferdighandsama? Dette er ikkje første gong.

Politiet sin versjon om den knuste ruta:

Flere medier har meldt at politiet deretter knuste ei rute for å ta seg inn i huset. Disse opplysningene er ifølge politisjefen feil.

 – Ruten ble knust da politiet dunket i døra. Deretter fjernet de en planke som sperret for døra, og låste opp, sier Søyland.

– Man skal banke hardt på ei dør for at ruta knuser?

– Det kommer an på hvor gammel døra er. Denne døra var i svært dårlig stand. Tjenestemannen dunket borti den to ganger med skulderen, sier Søyland.

Aftenposten 12. juni 2013.

Ro, ro til fiskeskjær….

Category: I media  Tags: , , , ,  Comments off

Statsadvokat ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Hugo Henstein, gikk søndag ut i VG og tok til orde for straffereduksjon i såkalte sovevoldtektssaker. Han mener det subjektive skyldkravet er svakere når en person har sex med en annen person mot dets vilje dersom vedkommende sover, er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg samleie. Statsadvokaten kaller det «å ta seg til rette». Han viser også til at juryer nøler med å dømme slike saker som voldtekt fordi det ikke brukes mye vold. 

No skal eg inrømme at eg ikkje har lest kronikken, for eg finn den rett og slett ikkje på nett. Eg har berre lest om utsegna i andre sine svar til Hugo Henstein.

Men har han uttala seg slik eg trur, så vert dette feil på så mange plan.

Eg har alltid trudd at valdtekt var eit brottsverk, om man må gjere fleire lovbrot for å kunne gjennomføre valdtekten, så burde dette kome i tillegg. Det verkar rart at dersom ein berre gjer eit brottsverk, nemlig valdtekt, så skal ein straffast mildare enn kva strafferamma seier om dette brottet. Det er slik eg oppattar det Hugo Henstein har uttala.

Så visst du har eit  innbrot i heimen, og ingen protesterar til innbrottstjuven, er det då greitt at innbrottstjuven berre har “tatt seg til rette”?

Om du søv, vert bedøva og frastjålet ei nyre. Er det så nøye, så lenge du ikkje visste kva som skjedde? At du har det vondt etterpå, har ingenting å sei.

Og så kan ein og sjølvsagt ta opp menneskesyn, og påfølgande diskusjon om offeret si skuld i hendinga. At om offeret stiller seg sårbar, så er det hennar/han si eiga feil om andre vert  kriminelle og forbryt seg mot ho/han?  Altså, ein tek ifrå den kriminelle ansvaret og legg skulda over på offeret?

Og skal ein verkeleg legitimere eit brottsverk, berre fordi samfunnet feiler i å få straffa kriminelle som utfører dette brottsverket?  At det dessverre er mange som faktisk meiner at offeret har skuld i det sjølv, og/eller ikkje ser på det som eit grovt brottsverk, burde heller ikkje vere utslagsgjevande. (Han viser også til at juryer nøler med å dømme slike saker som voldtekt fordi det ikke brukes mye vold.)
.
Til slutt vil eg sei at eg synast det er ekstra trist at ein statsadvokat, som skal vere med å sikre rettstryggleiken til alle innbyggarane i Noreg, (også valdtektsofre), kjem med slike utspel. Hadde det vore ein forsvarsadvokat som tala på vegne av sin klient, så kunne eg ha forstått det, men ein statsadvokat?? Eg håper han sjølv ser at han med dei haldningane han gjev uttrykk for, så er han inhabil valdtektssaker heretter.

 

Category: I media  Tags: , ,  Comments off
18
jan
2011

Og her er siste nytt om Simon, guten som budde i Florø i eit par år.

Simon og faren er kasta ut av Karibu-leiren i Roma, no lever dei i ein forlaten bustad i Roma.

Det er knytt med stor fare å vere i bygningen. Gjengar bankar opp flyktningar som kjem frå og til. Nokre av dei som kjem bur der kort tid, andre over år. Flyktningane organiserer ikkje sjølve kven som får bu her og kva plikter dei har. Og om dei vert sjuke, tør dei ikkje oppsøkje sjukehus, seier Kåre Leif Hollevik og understrekar:

– Dei er papirlause, verdilause og lette offer for organdonasjonar.

Men Jens Stoltenberg synast vel at dette også er rettferdig og riktig, å kaste ut barn som har etablert seg i Noreg, til ei slik tilvære??

Eg skjems.



Relaterte innlegg.

19
sep
2010

Eg trur at det å snakke sant, er ein dugleik iranske myndigheiter og iranske ambassadørar ikkje heilt meistrar.

Tidlegare har Iran sin amassadør i Noreg, Seyed Hossein Rezvani, nekta for at nokon har blitt steina i Iran dei siste åra, ein påstand som det er svært vanskeleg å få til å stemme.

No melder Dagbladet at Iran sin president påstår at den dødsdømte kvinnen Sakineh Ashtiani (43) aldri har blitt dømt til døden ved steining. Noko som stemmer heller dårleg med tidlegare utsegn frå iranske tenestemenn.

Og så har vi det at Iran sine myndigheiter ikkje kan sjå at denne saka handlar om menneskerettar, men trur at den handlar om at kriminelle ikkje skal få sin straff.

Ramin Mehmanparast: (Talsmann for det iranske utenriksdepartementet).

– Hvis det å løslate alle som er dømt for mord er å følge menneskerettighetene, så kan de europeiske landene løslate alle drapsmennene de har fengsla.

Kva er dette for noko??? Lider iranske myndigheiter, talspersonar og ambassadørar av ein alvorleg, felles kognitiv svikt???



Det er berre ein ting å sei til dette:

“Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves!”

Sitat av Friedrick von Schiller.

 

Rett og slett ein søppelregjering!!!

Og eg veit at eg aldri igjen kjem til å stemme på nokon av dei partia som sit i regjering no.

Det gjer utroleg vondt at slike kyniske folk skal representere Noreg. Verdiar som eg har trudd vi i Noreg har stått for, finnast visst ikkje lenger.

Kva er det vi held på med? Går laus på uskuldege menneske og barnefamiliar, vekker dei opp om natta, bruker politimakt, og sender dei ut av landet. (Mange av dei vert i tillegg sendt til regionar som dei ikkje har noko som helst tilknytning til). Menneske med håp og draumar, som berre prøvar å skape seg ein betre framtid for seg og sine.

Kven og kva skal dette vere godt for? Kortid vart fornuft, empati og medkjensle erstatta av råskap, kynisme og viljen til behandle menneske som …. ja, eg har ikkje ord…

Og korleis vert barna sine rettar ivaretatt oppi det heile, kva traumar påførar vi ikkje dei?

Eg trudde vi var betre enn dette.

Dette er berre trist.

Les forøvrig denne flotte bloggposten av Jacob Arvola.

I media:

Tidlegare postar om temaet:


Lagt til 19. september 2010

Elles så kopierar eg inn eit innlegg frå Torstein Dahle. Sidan eg synast at innlegget inneheld svært mange gode poeng og gjev eit svært viktig bodskap, så visar eg det i fulltekst. Innlegget er henta frå e-postlista til Raudt.

Når ble det riktig å ødelegge barn?

Han har tittet på oss gjennom fjernsynsskjermene de siste dagene, lille Aleksei på fem år. Han har levd i Vadsø i tre år og to måneder. Han kjenner bare Vadsø som sitt hjem, og det er her han har alle sine venner. Sammen med sin far ble han tvangssendt ut av landet, til Serbia.

Alle som har noen kunnskap om barn vet at så grunnleggende opprivende opplevelser som lille Aleksei nå gjennomgår, vil påføre ham stor skade og prege ham for resten av livet. Ethvert menneske med sin medmenneskelighet i behold forstår det og blir fortvilt over slikt.

Det er naturlig og riktig å reagere som politimannen i Vadsø, som begynte å gråte da den lille gutten spurte ham om han fikk lov til å komme tilbake til Vadsø igjen. Jeg kjenner barne- og inkluderingsminister Audun Lysbakken godt nok til å vite at også han reagerte på liknende måte da han ble konfrontert med hva som hadde skjedd. Det er utenkelig at han ville ha kommentert dette smilende og tilfreds slik den ansvarlige statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet gjorde.

Men det hjelper ikke lille Aleksei at vi gråter. For ham er det viktige spørsmålet: Hvordan kan vi få oss til å gjøre slikt her i Norge? Kan vi ikke prøve å gjøre det godt igjen?

Når ble det akseptabelt at et barn blir ødelagt av formelle grunner? Hva er det som har skjedd med oss her i landet, når formalitetene settes foran hensynet til et barn som er blitt en del av et lite norsk bysamfunn, og som attpå til verdsettes høyt i dette samfunnet? Det siste er bare et tilleggsmoment i saken, og er selvsagt ikke avgjørende. Også uskikkelige barn har krav på beskyttelse.

Norge er i ferd med å bli alvorlig sykt. Et av de sterkeste tegnene på det er at generalsekretæren i den norske avdelingen av Amnesty går ut offentlig og forsvarer dette, fordi han mener at formalitetene er i orden. Min utmelding er sendt.

Det er umenneskelig å gjøre det til lille Alekseis ansvar at han har fått være her i mer enn tre år før hans skjebne ble endelig avgjort. Han har i virkeligheten knyttet hele livet sitt til Vadsø og de som bor der. Når Norge har medvirket til at det kan skje, må det selvsagt være Norge som må bære konsekvensene av det, og innrette sine formaliteter på et vis som er forenlig med vanlig medmenneskelighet og krav til omsorg for et lite barn.

Jeg er sikker på at også mange som er uenige med meg om innvandringspolitikk, likevel vil være enige med meg i akkurat det.

Noe er i ferd med å gå alvorlig galt i Norge. Vi har alle et ansvar for å prøve å stoppe det. Ingen formalitet kan gjøre det riktig å ødelegge et barn Det er det til og med internasjonal rettspraksis på, med Nürnbergprosessen som ett av utgangspunktene.

Vi må våkne fra det formelle spindelvevet som forgifter hodene våre. Vi må tenke klart. Vi må slutte å ødelegge barn!


Torstein Dahle

Landsstyremedlem Rødt

06
jul
2010

…som om det er problemet her.

Iran sin ambassadør, Seyed Hossein Rezvani, synast det var utidig å verte kalla inn på teppet av UD.  Vidare så kallar han nordmenn for “uhøflige”, og er mest opptatt av det.

Dersom Iran sitt styre vil bruke umenneskelege straffemetodar, og dersom dei vil ha eit regime som undertrykker store deler av befolkninga, så må dei faktisk rekne med å få reaksjonar.

I tillegg så avviser han at Sakineh Mohammadie Ashtiani vil bli steina,

Dødsstraff ved steining har ikke forekommet i Iran på flere år, sier Rezvani til VG Nett.

Eg veit ikkje heilt om eg kan tru på han.

Mars 2009, mann steina til døde. I same artikkel, som er skrive i mai 2009, står det at minst 6 menneske har blitt steina til døde sidan 2007. 4 av desse henrettingane er blitt bekrefta av Iranske styresmakter.

Og så over til ei litt meir kjend sak frå 2007:

Til tross for massive protestar frå det internasjonale samfunnet, og til tross for at Iran “avskaffa” steining i 2002,  vart Jafar Keyiani steina for utroskap i 2007. Ikkje av vanlege landsbybebuarar, men av politi og sikkerhetsstyrkar.

Leiter du meir, så finn du sikkert fleire døme på steining i Iran. Eg personleg, orkar ikkje, det er rett og slett for grusamt.

Elles er det merkeleg kor nøye Iranske ambassadørar er med kutymer, mens menneskerettar, det er ei heilt anna sak?

Foto: Iran Human Rights