Søppelregjeringa slår til igjen.

Denne gongen er det Marie Amelie som får gjennomgå. I år 2000 flykta ho og familien frå Kaukasus, først til Finland, og så til Noreg. Ho var altså eit barn då ho kom til Noreg, og ho valgte ikkje sjølv å kome her. No må ho betale ei umenneskeleg pris for foreldra sine val. Kva i alle dagar har ho i Kaukasus å gjere? Ho har ingen tilknyting der, ho høyrer heime i Noreg.

Eg synast at dette seier det meste:

Amnesty reagerer med sjokk og avsky på arrestasjonen og den planlagte utsendelsen av Maria Amelie. – Hennes sterke tilknytning til Norge siden hun var barn burde gi henne opphold, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

– Det er slik at foreldrene til Maria Amelie har tatt de valgene som bryter norsk lov for henne mens hun var mindreårig. Siden har Amelie fortsatt å leve i denne gråsonen etter at hun ble voksen. Noe annet kan ikke være å forvente av et menneske som har vært på flukt siden hun var et barn, og som hadde knyttet sterke bånd i og til Norge, sier Egenæs.

 

Det som er ekstra trist, er at det finnast fleire ungdommer som kanskje er endå verre stilt enn Marie Amelie. Det sit mange barn rundt på ulike asylmottak, som vert sendt ut med ein gong dei vert 18. Der sit dei på oppbevaring, med ein usikker framtid og ingen moglegheit til å planlegge livet sitt.

Og kva seier Statsminister Jens Stoltenberg til dette? Jo, han meiner at det er riktig og rettferdig!?

– Jeg forstår at folk demonstrerer, men min oppgave er å sørge for at vi fører en rettferdig flyktning- og asylpolitikk. Da er det nødt til å være slik at vi likebehandler mennesker: At de som trenger beskyttelse kan bli i landet, mens de som ikke er forfulgt og trenger beskyttelse ikke kan bli i landet, sier Jens Stoltenberg

Ifølge statsministeren er sakens kjerne – at Maria Amelie kom til landet som barn – langt fra unik.

– Det er veldig mange situasjoner hvor folk har blitt vurdert i lys av sine foreldre. Senest i helgen uttransporterte vi et stort antall mennesker til Irak, hvor mange var barnefamilier, sier han til statskanalen.

Vel, eg trur eg har ein annan definisjon på rettferd. Eg meiner at ein urett ikkje gjer ein annan urett rett. Og eg trur Stoltenberg har svært vanskeleg for å forstå at det faktisk er menneske vi snakkar om her. Eg lurar på kva for verdiar han legg til grunn for å kunne uttale seg slik? Dei ligg nok milevis unna Nansen sine…

 

Andre innlegg eg har om liknande saker finn du her.

 

Og bakgrunnen for henvisningen til Fridtjof Nansen finn du her.

Maria Amelie (25), som har bodd ulovlig i Norge siden 2003, ble onsdag kveld pågrepet av politiet etter et foredrag hun holdt på Nansenskolen på Lillehammer.

– Å arrestere Maria Amelie utenfor Nansenskolen blant Nansen-studenter i Nansen-året – det er å markere slutten på Nansen-året!

Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter.

 

Fridtjof Nansen

Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellasbidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denne er siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement. Wikipedia


You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.